Digital innovasjon og utvikling i Trøndelag

Ikon

Et yrende liv – nå skal også film og lyd bevares

 

Tekst og foto: Gro-Anita Mortensen

Etter å ha lest igjennom noen av de søknadene som kulturinstitusjonene i Sør-Trøndelag har sendt til Norsk Kulturråd har jeg store forventninger til framtida!

På workshopen eTrøndelag arrangerte i august snakket Erlend Dehlin om praksisfelleskaper (Lave, J., og Wenger, E. (2010) Situert læring og andre tekster, København, Hans Ritzlers Forlag). Ja, for i praksis, ja så deltar vi alle i praksisfelleskaper, enten de er på arbeid, i hjemmet eller kanskje på skolen. I det ligger at det skapes en praksis for hvordan vi gjør det vi gjør, er vi det bevist kan vi kanskje til og med bruke dem til å skape noe nytt? I prosjektene som nå står på trappene, ønsker man å styrke de profesjonelle praksisfelleskapene som foregår internt i institusjonene, gjennom at man utvider samarbeidet og jobber sammen på tvers. Alle skal løse oppgaver med digitalisering, formidling og samlingsforvaltning, og kanskje er det slik at man sammen, på tvers av institusjonene kan finne måter å gjøre dette på som samlet sett gir et bedre resultat?

Et prosjekt det søkes midler til å utvikle er fellestjenester på digitaliseringsmiljø for audio og video. MiST (Museene i Sør-Trøndelag), Statsarkivet i Trondheim, NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket ønsker å etablere et felles studio eller en digitaliserings lab for å bidra til at en større del av kulturarven blir tilgjengeliggjort og bevart. Det er spennende av flere grunner.

For det første fordi det også omfatter imatriell kulturarv. I følge UNESCO dreier det seg om språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen, altså materiale som nok best kan ivaretas gjennom lydopptak eller film. Dette er et stort og ikke minst veldig spennende materiale. Det er bare å krysse fingrene for at man får støtte til å starte opp dette viktige arbeidet og få formalisert en institusjon som har det ansvaret, først regionalt, men på sikt også nasjonalt.

For det andre er det fordi institusjonen ønsker å utvikle praksisfelleskaper, på tvers av institusjonene. Dette arbeidsområdet blir det interessant å følge videre. Det er mange institusjoner som har utfordringer knyttet til hva de skal gjøre med gamle lydopptak på ulike formater av kassetter, filmruller, cd’ er eller kanskje også disketter. Jeg tror at dersom dette prosjektet kommer i gang, vil man se at behovet for støtte til både til bevaring og tilgjengeliggjøring av materialet er stort. Jeg tror man er i ferd med å åpne en spennende dør, for disse institusjonenes arbeidsområdet, men også for oss som brukere av dem.

For det tredje er dette litt ekstra spennende fordi det også åpner for å handle om OSS, ja, OSS. Ikke bare mennesker i fortid, men vi som lever nå. Nær historie, fra 60, 70, 80 og 90-tallet, ja helt opp til i dag. Private båndopptakere, videokamera og filmkamera har vært på markedet lenge. Og i dag kan de fleste av oss til og med gjøre slike opptak med mobiltelefonene!? Mengden og betydningen av denne typen materiale vil bare vokse, jeg det øker enormt bare mens du leser denne bloggen. Puh, ja. Men for oss som trodde at fortiden var tygg, at filmer fra fortids storhet, kunne idealisers og framstilles som de reneste eventyrene ville ligg trygge i eskene på loftet er det ikke sikkert dette er så bra. Filmene har lenge vært trygge, skjult bak at vi ikke lengre hadde egnete avspillingsmaskiner som kunne framvise de mye omtalte gjerningene. Ja, så tok vi kanskje feil?

Bare tenk på alt det materialet som befinner seg i private hjem og som forhåpentligvis/ uheldigvis (- slett det som IKKE passer) på sikt og i mindre omfang kan komme til å ende på museum, et digitalt museum. Så blir kanskje opptakene fra våre mer og mindre vellykkede danseforestillinger på ungdomssenteret i framtiden en del av den immaterielle kulturarven? Et av uendelig mange uttrykk som samlet representerer en liten del av ungdomskulturen på 80-tallet. Ja, spør dere meg er det bare å glede seg… ELLER…

Advertisements

Arkivert i:DIGITAL KULTURUTVIKLING

2 Responses

  1. Terje Vullum sier:

    Interessant og spennende prosjekt! Lanserer en liten utfordring: Digitalisert materiale må også kunne brukes og deles av almuen. Tilgjengeliggjøring må omfatte muligheter for deg og meg til å bygge inn digitalisert materiale i fjesbok, tweets, blogger etc. Arkiv 2.0 er lik arkivet ut av arkivene:)

    – Terje Vullum
    Leder BetaTrondheim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: