Digital innovasjon og utvikling i Trøndelag

Ikon

Nye arbeidsmåter, ny organisasjon?

Tekst: Gro-Anita Mortensen

Når en kommune velger å bruke midler fra budsjettene til å kjøpe inn dataprogrammer eller kanskje nytt telefonisystem, så gjør man det vel for å oppnå noen ønskede effekter? Man ønsker at de ansatte skal jobbe på nye måter, enten for å bedre kvaliteten på den jobben de allerede gjør, at de skal samhandle med brukerne på nye måter, eller så kan det være fordi man strever etter å holde seg innenfor lover på et gitt område.

Uansett årsak, så er man kanskje ikke bevisst, at det å ta i bruk nye teknologier i en kommune for  å muliggjør nye måter å jobbe på, både internt og i forhold til publikum, stiller organisasjonen overfor en del nye krav dersom dette skal gi de ønskede effektene.

Organisasjonen utfordres til å vurdere hensyn til organisering, opplæring, arbeidsmåter, tankesett og samhandling. For at man skal lykkes, er det i følge professor Per Morten Schieflo nødvendig med en systematisk tilnærming til organisasjonsanalyse og organisasjonsutvikling. På eForum 2012, skal Schieflo snakke mer om «Organisasjonsanalyse og organisasjonsutvikling som forutsetninger for digital samhandling», det gleder jeg meg til.

Anne Hofstad, fra Trondheim Kommune, skal snakke mer om «Det digitale Trøndelag – status etter 10 år og veier videre». Det Digitale Trøndelag ble etablert i 2002 som et prosjektsamarbeid mellom sju kommuner og to fylkeskommuner i Midt-Norge (Trondheim, Malvik, Stjørdal, Verdal, Frosta, Levanger og Steinkjer, samt Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune). Prosjektet ble etablert ut fra et felles ønske om å ta i bruk nettbaserte tjenester for innbyggere og effektivisere forvaltningen. Nå skal Hofstad si mer om statusen til prosjektet, og hva de ser på som utfordringene videre.

Les mer om eForum og meld deg på: http://ks.event123.no/SorTrondelageForumSamlingApril2012/program.cfm 

 

Reklamer

Filed under: DIGITAL FORVALTNING I KOMMUNENE

Er det makt i de tastende hender?

Tekst: Gro-Anita Mortensen Foto: Kristin Bolgård

Kanskje har det vært slik at når vi har tenkt sosiale og mobile tjenester på nett, så har vi tenkt markedsføring. Ja, hvordan vi som kunnskapsleverandører kan spre informasjon om kurs, konferanser og mye av det viktige vi holder på med. Sosiale medier har vært en kanal vi kan bruke til å nå ulike målgrupper, og få respons på det vi gjør.

I samfunnsfag lærer vi elevene hvordan internett og media fungere som en statsmakt. Gjennom nettet og sosiale medier kan man raskt mobilisere til engasjement rundt alt fra fyll på pizza, til mer viktige spørsmål knyttet til politiske prosesser. Libya og flere andre arabiske land har vært preget av folkelig opprør og revolusjon helt siden januar 2011, og sosiale medier har vært sett på som en av drivkreftene bak. Sosiale medier kan brukes politisk.

Kultur på nett 2012, hørte vi Ole Petter Nyhaug snakke blant annet om hvordan sosiale og mobile tjenester også kan brukes som et forbrukerverktøy. Gjennom sosiale medier kan man mobilisere og organisere oss som forbrukere på nye måter. Nyhaug brukte et eksempel på at hvordan en gruppe mennesker som skulle ut en onsdag kveld for eksempel i Trondheim, kunne bruke sosiale medier til å møtes. De kunne oppnå så mange potensielle kunder at de samlet kunne bruke dette til å ordene grupperabatt på mat, drikke og kulturtilbud. I tillegg sørget man for at de som ønsket å møtes kunne det.  

Kristine Ask løftet tanken om at vi i langt større grad må tenke brukerne inn i tjenestene våre. Hvordan brukerne kan gjenbruke det vi produserer kreativt til «remixing». Hvordan vi i alle ledd må legge til rette for deling og engasjement (Ja, dette handler om rettighetshåndtering også). Kanskje bør vi ta mål av oss til å utvikle produkter der brukerne, med utgangspunkt i sin interesse, kan lage sin egen kultur. I en slik kontekst representerer vi som innholdsleverandører kun en liten del av det totale produktet rundt f.eks. en fortelling. Vi kan gi et utgangspunkt, men kanskje er det slik at brukere blir driveren til den videre utviklingen. Brukerne kan utfylle historien, nyansere den, like den, utfordre den og kanskje til og med vokte den?

Kanskje er nøkkelen til gode sosiale og mobile tjenester at brukerne må bli eiere av produktene? Kanskje må tjenestene ikke bare være en markedsføringskanal for våre «produkter»? Kanskje må vi legge opp til delt eierskap?

Hva kan vi lære av dette? For oss som nettopp har arrangert Kultur på nett 2012, er det viktig at vi inviterer dere som deltok i år i prosessen med å lage et nytt konferanse program? Vi må bruke de sosiale mediene til å etablere en ny arbeidsform.

På samme måte bør kanskje museer, reiselivsaktører og fylkeskommuner legge til rette for Crowdsourcing . Vi må ønske å bruke teknologien til å få til nye spennende opplevelser, gjennom å legge til rett for at også frivillige ildsjeler skal få utvikle det faglige innholdet. Ildsjeler som vil bruke den makten de har gjennom sin omgang med sosiale og mobile tjenester til å skape noe mer. De tastende hendene.

Filed under: DIGITAL KULTURUTVIKLING, , , , , , , ,

Arkiv

Skriv inn epost adressen din for å motta oppdateringer på bloggen.

Bli med 19 andre følgere

Blog Stats

  • 27 216 sjeler har brukt tid på oss.