Digital innovasjon og utvikling i Trøndelag

Ikon

Stedsutvikling med digitale virkemidler: Prosjekt Nerøra

Befaring Nerøra

Tekst: Eistein Guldseth, Foto: Avisa Sør Trøndelag

Gjennom Sør Trøndelag fylkeskommunes deltakelse i EU prosjektet e-CREATE (2012-15), ble det utviklet digitale strategier og metoder for formidling av kulturarv langs kulturruter. eTrøndelag ser at denne metodikken også er meget godt egnet for bruk i stedsutviklingsprosjekter.

Orkdal Kommune ønsker å utvikle boområdet Nerøra, på Orkanger. I dag betraktes det av mange som et lavstatusområde. Området har en spennende historie, med røtter langt tilbake i tid. Industriarbeidere og fiskere bodde her – det var et arbeiderstrøk – der mange arbeidet for den kjente Thamsfamilien på sagbruket Strandheim. Det er ønskelig å utvikle området som bomiljø, der bevaring av bygningsmassen reflekterer den opprinnelige bygningsskikken mest mulig. På flere måter kan det trekkes paralleller til utviklingen av bydelen Bakklandet i Trondheim. Identiteten til Nerøra er utydelig for mange i dag grunnet liten kunnskap. En sentral målsetting er å øke attraktiviteten gjennom å bruke historien til å etablere og utvikle en identitet for området.

Første fase består i å etablere en dialog mellom innbyggerne, Orkdal Kommune, politikerne og lokalt næringsliv om hvordan området skal utvikles. Denne dialogen vil være avgjørende for hvordan området blir med hensyn til restaurering av eksisterende bygningsmasse, og om det er grunnlag for utvikling av små virksomheter som kan bidra til å skape liv og aktivitet.

Hovedfokus i første fase vil derfor være på å endre diskursen om Nerøra gjennom en bevisstgjøring om områdets historie/kultur. Dette skal blant annet skje gjennom etableringen av små turstier, der sentrale kulturminner/hus blir merket med QR koder som gjør det mulig å knytte historier direkte til objektet, og lar brukeren laste ned informasjon i form av dramatiserte historier i form av video, lyd og bilder til mobiltelefonen. Dette bidrar til en større følelse av autentisitet.

Fra Sør Trøndelag fylkeskommune er det Eistein Guldseth, Rådgiver Digital Innovasjon ( Regional Utvikling,eTrøndelag) og Antikvar Trond Eide ( Regional utvikling, Areal og miljø)som er ansvarlig. På laget har de masterstudenter fra NTNU, som skal gjøre grunnlagsarbeid både innenfor kommunikasjon og arkitektur/bevaring. Orkdal Kommune og Orkdal Historielag er også involvert.

Avisa Sør Trøndelag lagde denne reportasjen fra første befaring med studentene 25.02.2015

Arkivert i:DIGITAL KOMMUNIKASJON og SAMHANDLING

Innovativ anskaffelse i Fosenregionen. Del 4b: «Kommunikasjon – mål og strategier».

bloggbilde-kommunikasjon4

Tekst/Foto: Eistein Guldseth

Alle artikler i serien finner du her:
Del 1 Om metoden
Del 2 Dialogkonferansen
Del 3 En-til-en-møter
Del 4a Arbeidsprosesser og gevinstrealisering
Del 4b Kommunikasjon – mål og strategier

I del 3 konkluderte vi med at det er et behov for å gjennomføre 2 delprosjekter for å øke treffsikkerheten på kravspesifikasjon for portalløsningen som skal anskaffes: Delprosjekt Kommunikasjon, og delprosjekt Arbeidsprosesser og gevinstrealisering (omtales i en egen artikkel). Konkurransegrunnlaget for delprosjekt Kommunikasjon skal i tillegg fungere som et retningsgivende vedlegg til konkurransegrunnlag for Portal/utvikling og programmering.Her følger en beskrivelse av hva vi ønsker å oppnå i delprosjekt Kommunikasjon:

Fosenportalen skal være et digitalt verktøy i den regionale steds-utviklingen, der bolyst skal øke også gjennom gode kommunale tjenester. Det er et mål at kommunene skal bli blant de beste i Norge på:

  • Digital tjenesteyting (24/7)
  • Digital innbyggerdialog
  • Intern digital samhandling mellom kommunene
  • Ekstern digital kommunikasjon / informasjon
  • Krisekommunikasjon

Dette betyr at tydelige retningslinjer og kommunikasjonsmål for informasjon og kommunikasjon må ha en sentral plass i prosjektet. Vi tar utgangspunkt i tre hovedperspektiver:

Lokalt perspektiv: Tjenestefokus og innbyggerdialog er sentrale begreper. Det handler om både informasjon, dag til dag dialog med kommunen, og utøvelse av demokratiske rettigheter. Innbyggerdialog kan foregå gjennom at kommunen yter regulære tjenester digitalt, og øvrig saksbehandling. Det kan være dialog med næringslivet, lag og foreninger, digitalt innsyn i saksbehandling eller politiske prosesser, eller som f.eks. medbestemmelse gjennom dialog i sosiale medier mht. lokaliseringssaker. Krisekommunikasjon er også et punkt.

Internt perspektiv: Det er ønskelig å ta ut en gevinst gjennom intern digital samhandling mellom de 7 kommunenes ansatte. En utfordring er å skissere hvilken type samhandling man ser for seg hensiktsmessig i et intranett og andre integrerte, digitale dialogverktøy, hvordan samhandling skal kunne foregå i praksis, og mellom hvilke interessenter.

Eksternt perspektiv: Det er ønskelig at man har et bredt og utviklingsrettet perspektiv på ekstern kommunikasjon og informasjon. Det som tas for gitt av lokale innbyggere, er ikke nødvendigvis like innlysende for eksterne uten lokalkunnskap. Dette bør også gjenspeiles i utformingen av digitale tjenester. Også behov for Informasjon og dialog i forhold til nasjonalt / internasjonalt næringsliv (innflagging, lokalisering, samarbeid), samt informasjon til-, og dialog med lokalt, regionalt og nasjonalt politisk nivå, media, og potensielle tilflyttere må tas i betraktning.

For å oppnå målsettingene bør en leveranse innenfor kommunikasjonsfeltet bestå av:

  1. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi
  2. Kommunikasjonsplattform
  3. Designmanual / profilhåndbok
  4. Interaksjonsdesign for digital tjenesteportal (grunnleggende prinsipper-føringer)
  5. Medie-, og kanalstrategi

Det skal defineres kommunikasjonsmål og budskap, hvem som sier hva til hvem, hvorfor, hvordan, når og i hvilken kanal. Det skal etablere grafisk profil med konkrete innspill til det grunnleggende interaksjonsdesignet for bruk av portalleverandør/designer, og definere kommunikasjonsmål og mediestrategi. Det skal være mulig for kontraktører innenfor de to øvrige delene av hoveprosjektet; b)Arbeidsprosesser, og c) Portal/utvikling og programmering å identifisere behov og ut fra det definere spesifikke digitale tjenester ut fra kommunikasjonsstrategien. Nedenfor redegjøres det for noen hovedpunkter:

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi: Det skal utarbeides sentrale kommunikasjonsmål i samarbeid med rådmannsgruppa. Disse skal være grunnlag for å beregne gevinstrealisering. (Eks. omdømme, antall besøk på portalen, brukertilfredshet i interaksjon med konkrete digitale tjenester). Etterlatt inntrykk etter kommunikasjon skal harmonere med kommunikasjonsmål satt i kommunikasjonsstrategi. Kommunikasjons-, og informasjonsstrategien skal angi retningslinjer for all kommunikasjon og måloppnåelse både internt og eksternt, og mellom avsender og interessenter/målgrupper. Målgrupper og interessenter skal kartlegges og defineres.

Kommunikasjonsplattform: Kommunikasjonsplattformen skal være utgangspunktet, og være bærebjelken for all intern og ekstern kommunikasjon. De sentrale begrepene visjon, posisjon, verdier, identitet og kommunikasjonsløfte skal utarbeides slik at de fungerer som et felles kommunikasjonsgrunnlag for kommunene. Kommunikasjonsplattformen skal leveres som et eget dokument, og i tillegg inneholde noen konkrete eksempler på tone of voice, og verdier omsatt til verbale budskap.

Designmanual / profilhåndbok: En identitet beskriver hvordan virksomheten ønsker å uttrykke seg, og hvordan det gjenspeiles i adferd, visuell og verbal kommunikasjon og symbolbruk. Mange i små kommuner identifiserer seg sterkt med kommunen sin. Dette skal reflekteres i design med identitetsmarkører som f.eks. bilder og nyheter. Hver kommune skal derfor ha sin egen identitet i designet. Man ser for seg tilpasninger, men ikke utvikling av helt nye grafiske profiler og «slagord» på de enkelte kommunenes egne sider. Det etableres imidlertid en felles Fosen- «tone of voice» i kommunikasjonen. Universelt design er lovpålagt.

Interaksjonsdesign for digital tjenesteportal: Det skal utarbeides et interaksjonsdesign for Fosenportalen. Interaksjon med brukerne er sentralt for måloppnåelsen, og derved mulighet for å måle gevinstrealisering. Tjenestestrukturen skal ligge til grunn for interaksjonsdesignet. Responsivt design er en selvfølge. Det skal være i henhold til nasjonale krav om universell utforming. Det vil foregå et parallelt arbeid med å velge ut tjenester for digitalisering. Det skal leveres grafiske skisser. Designet skal være retningsgivende for leverandør av c) Portal/utvikling og programmering. Det påregnes noe samarbeid / overlapp med denne leverandøren i en tidligfase av prosjektet.

Medie-, og kanalstrategi: Hvem sier hva til hvem i hvilke kanaler. Krisekommunikasjon skal også tas inn som et element i strategien. Her skal bruk av sosiale medier, Fosenportalen, samt konvensjonelle medier beskrives.

Med såvidt stor vekt på både kommunikasjon og arbeidsprosesser, gjør vi den tradisjonelle IKT-anskaffelsen til et spørsmål om dialog, samhandling og organisasjonsutvikling, fremfor å fokusere på selve verktøyet.

PS: Vi vil gjerne ha innspill og refleksjoner på prosessen. Om du har innspill eller debattinnlegg til prosessen så finner du en diskusjonstråd på LinkedIn: Hvor starter man digitalisering av tjenester i kommunen/kommunesamarbeidet?

Arkivert i:DIGITAL FORVALTNING I KOMMUNENE, DIGITAL KOMMUNIKASJON og SAMHANDLING

Arkiver

Skriv inn epost adressen din for å motta oppdateringer på bloggen.

Bli med 18 andre følgere

Blog Stats

  • 25,752 sjeler har brukt tid på oss.