Digital innovasjon og utvikling i Trøndelag

Ikon

Kontantløsby – hva betyr det?

Tekst: Gro-Anita Mortensen og Foto: Eistein Guldseth

Mandag 11. juni inviterte Fylkesordfører Tore O. Sandvik et knippe aktører til et dagsseminar om den kontantløse by.

Hovedinnleder var markedsanalytiker Ole Petter Nyhaug, som snakket om fire forbruker trender.

  • Den første trenden er sanntidsforbrukeren, som er opptatt av at tjenestene alltid er tilgjengelig. De er ikke interessert i å planlegge for mye, og bruker mobilteknologi til  alltid å ha tilbudene tilgjengelig.
  • Den andre trenden er den sømløse forbrukeren som ønsker tjenester som fungerer. De har høye forventninger, og har betalingsvilje dersom tjenestene virker. De ønsker en friksjonsfri hverdag, og er mer opptatt av at løsningene passer enn at de gir valgfrihet.
  • Den tredje forbrukertrenden er den optimaliserte forbrukeren. De ønsker det maksimale ut av den innsatsen de gjør eller de produktene de kjøper. De ønsker rask respons på det de gjør, og liker tjenester som baserer seg på spillmekanismer. De vil belønne seg selv, basert på at de gir umiddelbar gevinst.
  • Den fjerde trenden, som kan ses på som en motvekt til det digitalt, er den sanselige forbrukeren. De ønsker sterke stimuli, enten det lukter godt eller ser pent ut. Disse brukerne ønsker et å oppnå et emosjonelt velvære.

Hovedpoenget til Nyhaug var at personen eller brukeren må komme i sentrum. Brukeren er ute etter tjenester som passer «her og nå»! Altså tjenester som skjer i direkte interaksjon med den konteksten personen er i. Det betyr at tjenester som er relevante på riktig tid vil bli stadig mer etterspurte. Konteksten personen befinner seg i, er altså avgjørende for forbruksmønsteret. Det betyr at for eksempel været er mer avgjørende for hvorvidt en person tar bussen, enn bussprisen, gitt at det er et busstilbud. Eller at man ønsker tjenester som går direkte på hvor det er en ledig parkeringsplass 10 min før kampen på Rosenborg starter.

Stadig flere tjenester flyttes over på kontantantøse betalingssystemer. Det er her vår utfordring ligger. Det er dette Fylkesordfører Tore O. Sandvik utfordrer oss på

Hvordan påvirker dette brukernes lojalitet? Hvilke tjenester etterspørres og hva er mulig og hvilke trender ser vi i internasjonal sammenheng?  Dette henger godt sammen med de tjenestene vi i løpet av dagen fikk presentert av regionale og lokale aktører. Det viser seg at de samlet sett er godt i gang med å utvikle utrolig spennende fremtidsrettede tjenester.

På infrastruktur siden fortalte Egil Bredgaten fra Telenor og Per Olav Borgsø fra Netcom om endringer i bruken av mobiltelefoner og stadig mer utstrakt bruk av smarttelefoner. Dette medfører at de bygger ut ny infrastruktur med stadig større hastighet. At bruken endrer seg fra sending av meldinger, til bruk av mobile nett. Mot abonnementer som baserer seg på fastpris. Og dette er en forutsetning for at andre leverandører skal kunne til tjenester som er stedsbasert og som baserer seg på en kombinasjon med ulike betalingstjenester.

På tjeneste siden snakket IT-sjef Torfinn Utne fra ATB om tiltak og visjoner for kontantløs kollektivtransport. Direktør Erlend Solem Trondheim Parkering fortalte om hvordan de arbeider med «Smartere parkering – Bedre utnyttelse av teknologi vil gjøre fremtidens parkering billettløs, kontantfri og enklere for kundene. Og fremtiden starter nå», på en slik måte at tilhørere fikk lyst til å parkere.

På betalingssystemer hørte vi Thor Ragnar Klevstuen snakke om «Kontantløse banktjenester – Sparebank 1 SMN’s visjoner for framtidens bruk av penger».

Hva var så nytten med at disse aktørene, samt representanter fra Trådløse Trondheim, Trondheim Kino, IBM, Rosenborg fotballklubb, Adresseavisen, politikere og personer fra Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennomførte dette seminaret?

For det første fikke vi ny informasjon om hva som rent faktisk skjer i Trøndelag på dette området. Vi vet mer om hva noen av de sentrale aktørene på området jobber med.

For det andre har vi samlet disse aktørene på en arene og vi har kimen til å etablere et nettverk av etterspørrere og tilbydere, og av bedrifter som kan jobbe sammen.

For det tredje fikk vi slått fast at det er politisk og administrativ vilje til å bidra med kompetanse, fasislitering av møteplasser, samt økonomi på dette området i framtiden dersom de riktig forutsetningene er til stedet.

Sør-Trøndelag fylkeskommune, med politikerne i spissen, er opptatt av en framtidsrettet utvikling på området generelt. I hovedsak fordi bruk av sosial og mobilteknologi i kombinasjon med sømløse betalingstjenester er et trekk ved samfunnsutviklingen. Vi må bidra til en overordnet infrastruktur på området, enten det dreier seg om dekning og nettverkstilgang, eller om å skape sikrere og enklere betalingsløsninger for brukeren.

Det er ikke tvil om at de store aktørene jobber godt på dette området. Det vi ser er at vi kan bidra til å skape tjenester på tvers av sektorene, enten det dreier som om parkering, kinotilbud eller fotballkamper. En annen utfordring for oss, er å bidra til at dette arbeidet overføres til andre områder, for eksempel  i tilknytning til jobbing på det frivillige området. Slik at også fotballag og foreninger kan ta i bruk elektroniske betalingssystemer, og kanskje kan hjelpe til med å finne parkeringsplasser til sine brukere.

Arkivert i:DIGITAL KOMMUNIKASJON og SAMHANDLING, DIGITAL KULTURUTVIKLING, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR, , , , , , ,

Er det makt i de tastende hender?

Tekst: Gro-Anita Mortensen Foto: Kristin Bolgård

Kanskje har det vært slik at når vi har tenkt sosiale og mobile tjenester på nett, så har vi tenkt markedsføring. Ja, hvordan vi som kunnskapsleverandører kan spre informasjon om kurs, konferanser og mye av det viktige vi holder på med. Sosiale medier har vært en kanal vi kan bruke til å nå ulike målgrupper, og få respons på det vi gjør.

I samfunnsfag lærer vi elevene hvordan internett og media fungere som en statsmakt. Gjennom nettet og sosiale medier kan man raskt mobilisere til engasjement rundt alt fra fyll på pizza, til mer viktige spørsmål knyttet til politiske prosesser. Libya og flere andre arabiske land har vært preget av folkelig opprør og revolusjon helt siden januar 2011, og sosiale medier har vært sett på som en av drivkreftene bak. Sosiale medier kan brukes politisk.

Kultur på nett 2012, hørte vi Ole Petter Nyhaug snakke blant annet om hvordan sosiale og mobile tjenester også kan brukes som et forbrukerverktøy. Gjennom sosiale medier kan man mobilisere og organisere oss som forbrukere på nye måter. Nyhaug brukte et eksempel på at hvordan en gruppe mennesker som skulle ut en onsdag kveld for eksempel i Trondheim, kunne bruke sosiale medier til å møtes. De kunne oppnå så mange potensielle kunder at de samlet kunne bruke dette til å ordene grupperabatt på mat, drikke og kulturtilbud. I tillegg sørget man for at de som ønsket å møtes kunne det.  

Kristine Ask løftet tanken om at vi i langt større grad må tenke brukerne inn i tjenestene våre. Hvordan brukerne kan gjenbruke det vi produserer kreativt til «remixing». Hvordan vi i alle ledd må legge til rette for deling og engasjement (Ja, dette handler om rettighetshåndtering også). Kanskje bør vi ta mål av oss til å utvikle produkter der brukerne, med utgangspunkt i sin interesse, kan lage sin egen kultur. I en slik kontekst representerer vi som innholdsleverandører kun en liten del av det totale produktet rundt f.eks. en fortelling. Vi kan gi et utgangspunkt, men kanskje er det slik at brukere blir driveren til den videre utviklingen. Brukerne kan utfylle historien, nyansere den, like den, utfordre den og kanskje til og med vokte den?

Kanskje er nøkkelen til gode sosiale og mobile tjenester at brukerne må bli eiere av produktene? Kanskje må tjenestene ikke bare være en markedsføringskanal for våre «produkter»? Kanskje må vi legge opp til delt eierskap?

Hva kan vi lære av dette? For oss som nettopp har arrangert Kultur på nett 2012, er det viktig at vi inviterer dere som deltok i år i prosessen med å lage et nytt konferanse program? Vi må bruke de sosiale mediene til å etablere en ny arbeidsform.

På samme måte bør kanskje museer, reiselivsaktører og fylkeskommuner legge til rette for Crowdsourcing . Vi må ønske å bruke teknologien til å få til nye spennende opplevelser, gjennom å legge til rett for at også frivillige ildsjeler skal få utvikle det faglige innholdet. Ildsjeler som vil bruke den makten de har gjennom sin omgang med sosiale og mobile tjenester til å skape noe mer. De tastende hendene.

Arkivert i:DIGITAL KULTURUTVIKLING, , , , , , , ,

Arkiver

Skriv inn epost adressen din for å motta oppdateringer på bloggen.

Bli med 18 andre følgere

Blog Stats

  • 25,755 sjeler har brukt tid på oss.