Er det makt i de tastende hender?

Tekst: Gro-Anita Mortensen Foto: Kristin Bolgård

Kanskje har det vært slik at når vi har tenkt sosiale og mobile tjenester på nett, så har vi tenkt markedsføring. Ja, hvordan vi som kunnskapsleverandører kan spre informasjon om kurs, konferanser og mye av det viktige vi holder på med. Sosiale medier har vært en kanal vi kan bruke til å nå ulike målgrupper, og få respons på det vi gjør.

I samfunnsfag lærer vi elevene hvordan internett og media fungere som en statsmakt. Gjennom nettet og sosiale medier kan man raskt mobilisere til engasjement rundt alt fra fyll på pizza, til mer viktige spørsmål knyttet til politiske prosesser. Libya og flere andre arabiske land har vært preget av folkelig opprør og revolusjon helt siden januar 2011, og sosiale medier har vært sett på som en av drivkreftene bak. Sosiale medier kan brukes politisk.

På Kultur på nett 2012, hørte vi Ole Petter Nyhaug snakke blant annet om hvordan sosiale og mobile tjenester også kan brukes som et forbrukerverktøy. Gjennom sosiale medier kan man mobilisere og organisere oss som forbrukere på nye måter. Nyhaug brukte et eksempel på at hvordan en gruppe mennesker som skulle ut en onsdag kveld for eksempel i Trondheim, kunne bruke sosiale medier til å møtes. De kunne oppnå så mange potensielle kunder at de samlet kunne bruke dette til å ordene grupperabatt på mat, drikke og kulturtilbud. I tillegg sørget man for at de som ønsket å møtes kunne det.  

Kristine Ask løftet tanken om at vi i langt større grad må tenke brukerne inn i tjenestene våre. Hvordan brukerne kan gjenbruke det vi produserer kreativt til «remixing». Hvordan vi i alle ledd må legge til rette for deling og engasjement (Ja, dette handler om rettighetshåndtering også). Kanskje bør vi ta mål av oss til å utvikle produkter der brukerne, med utgangspunkt i sin interesse, kan lage sin egen kultur. I en slik kontekst representerer vi som innholdsleverandører kun en liten del av det totale produktet rundt f.eks. en fortelling. Vi kan gi et utgangspunkt, men kanskje er det slik at brukere blir driveren til den videre utviklingen. Brukerne kan utfylle historien, nyansere den, like den, utfordre den og kanskje til og med vokte den?

Kanskje er nøkkelen til gode sosiale og mobile tjenester at brukerne må bli eiere av produktene? Kanskje må tjenestene ikke bare være en markedsføringskanal for våre «produkter»? Kanskje må vi legge opp til delt eierskap?

Hva kan vi lære av dette? For oss som nettopp har arrangert Kultur på nett 2012, er det viktig at vi inviterer dere som deltok i år i prosessen med å lage et nytt konferanse program? Vi må bruke de sosiale mediene til å etablere en ny arbeidsform.

På samme måte bør kanskje museer, reiselivsaktører og fylkeskommuner legge til rette for Crowdsourcing . Vi må ønske å bruke teknologien til å få til nye spennende opplevelser, gjennom å legge til rett for at også frivillige ildsjeler skal få utvikle det faglige innholdet. Ildsjeler som vil bruke den makten de har gjennom sin omgang med sosiale og mobile tjenester til å skape noe mer. De tastende hendene.

Filed under: DIGITAL KULTURUTVIKLING, Crowdsourcing, forbruker, Kristine Ask, Kultur på nett, kulturtilbud, makt, markedsføring, Ole Petter Nyhaug